Skader og forebygging av skader

Etter foredrag av Arvid Holst ved Sentrum Fysikalske i Asker, som har bred erfaring med behandling av kunstløpskader.

AKUTTE SKADER

Akutte skader er bl.a. strekk, støt, slag og vridning. Vanligst oppstår dette hos kunstløpere ved fall, som fører til slag i hofte eller kne, eller ved strekk i lår og lyske. Ved slagskader blir slimposene irritert og hovner opp. Vev blir knust og det oppstår blødninger i vevet, noe som fører til nedsatt funksjon. For å minske smerten og gjøre skaden minst mulig slik at man blir raskt bra igjen, er det viktig med tidlig førstehjelp. De første 24–48 timene er akutte og følgende 3 råd bør følges: 1. Kjøling: Legg på ispose (gjerne en frossen grønnsakblanding)10–15 minutter annenhver time. Is spray har liten effekt, virker bare i overflaten. 2. Kompresjon: Legg på trykkbandasje. Begynn surringen nedenfra, et stykke under skadestedet. Blødninger har en tendens til å sige nedover. 3. Elevasjon: Hold skadestedet høyt. Ikke vær redd for å søke hjelp fra fagfolk (lege/fysioterapeut). Ved meget rask undersøkelse kan man teste skadeomfanget umiddelbart og riktig behandling kan iverksettes slik at skadetiden blir kortest mulig. Hvis man venter, vil smerten og hevelsen bli så stor at testen ikke kan utføres før hevelsen har gått en del tilbake. Fysioterapeuten vil som regel ikke anbefale den skadete idrettsutøver om å holde seg i ro, men i stedet anbefale: 1.

Kompensasjonstrening: Snillere form for trening for å bygge seg opp
og komme fort tilbake, for eksempel sykle, svømme, gå. 2. Restriktiv trening: Trene kunstløp, men unngå elementer som volder smerte. Dersom smerten øker, har man tatt for stor dose. Ankelskader hos kunstløpere oppstår ofte ved at man trår over ved gulvtrening. Det er viktig å få sjekket stabiliteten i ankelen og om det er røket et leddbånd. Behandling som ved slagskader. Kne vridning kan også oppstå. Brusken ernæres ved press/avlastning og må brukes for ikke å få bevegelighetsinnskrenkninger. Hvis leddet blir ustabilt, må spesialtrening iverksettes i samråd med fysioterapeut. Strekkskader føles som en akutt smerte i for eksempel lår eller lyske. Etter 48 timer bør man foreta tøyninger og rolig trening. For å forebygge strekkskader er det viktig med tøyning av muskulaturen.

KRONISKE SKADER, BELASTNINGSSKADER

Senebetennelse hos kunstløpere oppstår ofte under kneskjellet pga hopp og landinger. Muskelen blir kortere og dette øker draget i festet. Det oppstår ømme punkter ved at fiber ryker. Smerten kjennes ofte når man går nedover bakke og i trapper. Senebetennelse på leggen (den lange storetå bøyeren) eller i kneet (lårmuskelfestet på kneet) er ofte et problem etter sommerleir. Etter en periode uten is trening, blir overgangen for brå. Det er viktig med variasjon i is treningen i starten så musklene ikke blir overbelastet. Benhinnebetennelse oppstår ofte på innsiden av skinnleggen ved mye aktivitet på tå spiss. Stramt snørt skøyte, øker presset mot benhinnen og huden utenpå knokkelen blir irritert. Dette virker på nervene og fører til store smerter. For å forebygge benhinnebetennelse anbefales

  • Støtabsorberende hæl/såle i skøyten
  • Å polstre mot leggen med bobleplast eller tynn skumgummi l Ikke å bruke for stive typer skøyter eller skifte skøyter for ofte
  • Tøye tykkleggen både med strakt og bøyd kne
  • Tøye lysken i forskjellige rotasjoner. Få med hele muskulaturen og kjenn etter hvor det tøyes.

Betente slimposer ved kneskjellet: Slimposene virker som støtputer når senene glir over knoklene. Ved mye trykk blir posene «slitne». Det oppstår blødninger, slimposene blir hovne og ømme. Det er da nødvendig med redusert trening en periode. (Restriktiv trening).

Chondromalcia patellae (skadet leddbrusk bak kneskjellet): Brusken føles ullen på baksiden av kneet (kram snø) pga oppsvulmet brusk, og press mot kneet gjør vondt. Fysioterapeuten vil da gjøre en grinding test; dvs skvise kneskjellet mot lårbenet. Kunstløperne har ung brusk, så skaden vil raskt bli leget ved kompensasjonstrening; lett belastning og mange gjentagelser. Betennelse i akillessenen oppstår i hælen, der de store leggmusklene vokser sammen. Senen blir skadet ved at det stadig foregår små avrivninger, som etter hvert får større omfang. Det vil etter hvert vokse nye fibere, men for at de skal vite i hvilken retning de skal vokse og bli styrket, er det nødvendig med tøyning av akillessenen. Ta hensyn til smertegrensen!

Tverrmassasje ved begynnende skade: Masser med en kraftig fingertupp på tvers av fibrene. Det øker blodsirkulasjonen og fjerner slaggstoffene. Nye celler blir bygd raskere opp og skadetiden blir kortere. Vanlig massasje gir psykisk velvære, men er mer behandling av overflaten enn egentrening, som går dypere.

Hypermobile ledd i ryggen: Kunstløpere må ha stor fleksibilitet i ryggen (bøyepiruett). Det er i midlertidig viktig å trene styrke og stabilitet. Dette kan gjøres ved å trene styrke i ytrestillinger og i forskjellige utgangsstillinger, for eksempel rotasjon med motstand (rotasjon sittende, holde i en stang), skrå buk og dype ryggmuskler. Stølhet er ikke skadelig og noe man må igjennom. Som ofte er det verst et par dager etter trening av nye muskelgrupper. Tren videre!

FOREBYGGELSE AV SKADER

Oppvarming og uttøyning skal være halvparten av effektiv trening! Oppvarmingen skal ha progresjon; dvs man starter langsomt, har med uttøyninger og øker på etter hvert. Man starter oppvarmingen på bakken og kan ta den siste delen på isen. Dersom man tar pause i treningen, må man varme opp på nytt! Ved lav temperatur i is hallen og fall der man blir våt, blir man raskt kald igjen. Uttøyning: Husk å tøye ut musklene etter hver trening for å unngå skader. Be treneren din eller en av de andre i garderoben om å hjelpe deg. Det er viktig å ha et system for tøyningen både når det gjelder teknikk og rekkefølge. To teknikker kan brukes: a) Stretching: Spenningen holdes i 4–6 sekunder. Avspenning i 3–6 sekunder. Tøyning i 10–30 sekunder. Dette gjentas 2–3 ganger for hver muskelgruppe. b) Vanlig tøyning: Man holder en behagelig tøyning over tid; ca 30 sekunder. Tøyninger forebygger skader og øker leddutslaget.

Tøyning ved stive skuldre og nakke: 1. Løft og senk skuldrene. 2. Knytt hendene, bøy i albueledd, trekk skuldrene opp mot ørene.
Hold litt og løs deretter ut. 3. Roter i skulderleddet/skulderbuen. 4. Tøy nakken rolig.